Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Psykiske lidelser hos barn og unge - pasientforløp

Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus skal gi deg som pasient et behandlingsforløp som er helhetlig og forutsigbart, uten unødvendig ventetid. Du skal få medvirke i din egen behandling og den skal evalueres underveis.

Hjelp til å få det bedre

Alle kan ha vonde følelser og vanskelige tanker av og til. Det er helt vanlig. For noen kan følelsene eller tankene likevel bli så plagsomme og ta så mye plass at det gir store problemer på skolen, hjemme, blant venner og i fritiden. Hvis du har det sånn, kan det være at du, og kanskje menneskene rundt deg, trenger hjelp til å forstå hva som foregår inne i deg og til å finne ut hva som skal til for at du kan få det bedre.

Hva er nasjonale pasientforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Hvordan blir du henvist til nasjonale pasientforløp?

Et pasientforløp starter ved at fastlegen eller en annen som kan henvise, sender en henvisning til spesialisthelsetjenesten, som regel et sykehus. Når spesialisthelsetjenesten har gjort en vurdering av henvisningen din og konkludert med at du har rett til hjelp, vil du få et brev med innkalling til samtale.

Videre planlegging av utredning og behandling skjer i samarbeid med deg. Det er kommunens ansvar å sikre at du får nødvendig oppfølging mens du venter på eventuell behandling i spesialisthelsetjenesten.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Grunnlag for henvisning

Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse foreligger.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal barnet henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevern.

Ved mistanke om psykose eller alvorlig spiseforstyrrelse eller tvangslidelse (OCD), skal pasienten henvises direkte til pakkeforløp for psykoselidelse, spiseforstyrrelse eller tvangslidelse (OCD).

Tegn på alvorlig psykisk lidelse kan være (ikke uttømmende):

  • funksjonsfall eller en gradvis utvikling med vedvarende vansker med å delta i barnehage, skole, arbeid eller sosialt.
  • vedvarende angst eller nedstemthet
  • betydelig nedsatt konsentrasjon og/eller stor indre uro/rastløshet
  • selvmordstanker og/eller selvskading
  • vesentlig endring i døgnrytme (i sammenheng med andre tegn)
  • markant endring i stemningsleie som gir mistanke om mani eller moderat til alvorlig depresjon
  • alvorlig vekttap som gir grunn til bekymring for spiseforstyrrelse
  • vedvarende kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsak
  • vedvarende gjenopplevelser (flashbacks eller mareritt) etter potensielt traumatiserende erfaringer
  • mulige hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger
  • problematisk bruk av rusmidler (se også veileder Tidlig intervensjon på rusområdet)
  • vedvarende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (OCD)

Noen spesielle grupper man bør være oppmerksom på:

  • bekymring for barn under 6 år (hvor der er flere risikofaktorer tilstede) og gravide
  • barn under 3 år med reguleringsvansker, passivitet, tilbaketrekning, problemer i samspill, amming/spising, søvn og forsinket utvikling

Barnets helhetlige livssituasjon skal vurderes. Barn bør henvises på grunnlag av forhold ved og rundt barnet som kan medføre en risiko for å utvikle en psykisk lidelse, ikke bare symptomer hos barnet.

Kartlegging og henvisning

Ved kartleggingen må henvisende instans, så langt som mulig, sørge for at pasient og/eller foreldre, er delaktig for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester bør henvisningen koordineres med involverte instanser, inklusiv helsestasjon- og skolehelsetjeneste. Henviser eller annen person som har god kontakt med barnet og/eller foreldre, oppgis som kommunens kontaktperson i henvisningen. Der det er hensiktsmessig bør fastlege være kontaktperson. Dersom henvisende instans ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege før henvisning sendes. Henvisende instans bør ha møtt og snakket med barnet i forbindelse med henvisningen.

Barnet og/eller foreldre bør få tilbud om kopi av henvisningen.

Henviser må avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Ved kritiske opplysninger om barnet og foreldre bør dette registreres i CAVE.

Aktuell problemstilling

  • Barnets og/eller foreldres opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Pasient og/eller foreldres ressurser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i barnehage/skole
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Omsorgssituasjon/familieforhold
  • Mindreårige søsken
  • Barnehage/skole/arbeid
  • Tolkebehov og aktuelt språk

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert, inkludert blodprøver der det er aktuelt. (Nødvendig somatisk diagnostikk vil sluttføres i spesialisthelsetjenesten dersom barnet vurderes å ha rett til helsehjelp). Ved behov for særlig tilrettelegging må dette fremkomme i henvisningen.

Henvisende instans skal informere og drøfte følgende med barnet og/eller foreldre:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen (pasienten bør få kopi av henvisningen)
  • hva som vil skje når henvisningen er mottatt

Informasjon til pasient og/eller foreldre om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Utredning

Hva skjer først hos BUP?

Det første BUP gjør er å finne ut hva du strever med og hvilken hjelp du trenger. Dette kalles utredning.

Utredningen starter med samtaler for å:

  • bli kjent og gå gjennom henvisningen
  • snakke om plagene dine og hva du og foreldrene dine tenker
  • gi informasjon om utredningen
  • vurdere om det er fare for selvmord eller vold
  • spørre om søsken og deres behov
  • sjekke om kroppen din bør undersøkes
  • finne ut hvilken hjelp familien din kan trenge

I tillegg kan du få spørreskjemaer eller oppgaver, og BUP kan snakke med læreren din eller andre voksne – men du får alltid vite det først.

Behandling

Hva betyr behandling hos BUP?

Behandling betyr at du og foreldrene dine jobber sammen med BUP for at du skal få det bedre. Dere lager en behandlingsplan som viser hva som skal skje, når og hvorfor.

Behandling kan være:

  • Samtaler med deg alene, med familien eller i gruppe med andre ungdommer
  • Oppgaver som hjelper deg å trene på nyttige strategier
  • Råd til voksne rundt deg om hvordan de kan støtte deg
  • Medisiner

Behandling fjerner ikke alltid alt som er vanskelig, men kan gi deg gode verktøy for å håndtere tanker og følelser.

 

Les om

Oppfølging

Hva skjer når behandlingen er ferdig?

Før dere avslutter, snakker BUP med dere om hvordan utredningen og behandlingen har vært. Dere får også råd om hva dere kan gjøre hvis det blir vanskelig senere. Trenger du mer hjelp, lager dere en plan for det.

BUP sender en epikrise til fastlegen. Den forteller hva som er gjort, hva du trenger fremover og hvem som har ansvar. Etterpå er det fastlegen, helsesykepleier eller andre som følger opp.

Dine rettigheter

  • Over 16 år: Du bestemmer om helsehjelpen og hvor mye foreldrene dine skal involveres.
  • Over 12 år: Du har rett til informasjon og til å si din mening. Hvis du ikke vil at foreldrene dine skal informeres, skal BUP snakke med deg om hva som er mulig og trygt. Hvis de må informeres, får du vite hva som blir sagt og kan være med å planlegge.
Sist faglig oppdatert 19.11.2025

Kontakt

  • Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

    Oppmøtested

    Se underliggende avdelinger.

  • Glenne, Borre

    Fogdeveien 55

    3184 Horten

    Finn frem

    Transport

    ​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

    Les mer om Pasientreiser her

    Praktisk informasjon

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    ​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

    Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

  • Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Larvik
    Stort, moderne bygg merket «Larvik Helsepark», sett fra siden og inngangspartiet. Fasaden er lys med en øvre etasje i tre, og mange jevnt plasserte vinduer. Ved inngangen står en sykkel, og gjennom vinduene er treningssenteret «Fresh Fitness» synlig. Asfaltert område og vei i forgrunnen, klart dagslys.

    Frankendalsveien 101, Larvik (BUPA)

    Frankendalsveien 101

    Larvik

    Finn frem

    Praktisk informasjon

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    ​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene. Vi anbefaler at du kun tar med nødvendige eiendeler når du skal til sykehuset for undersøkelser eller behandling.  

    Mer informajson: Verdisaker