Innovasjon

Det foregår en rekke innovasjonsprosjekter ved Sykehuset i Vestfold. Målet med all innovasjon er å utvikle nye og bedre produkter og tjenester for morgendagens pasientbehandling.


Det er et stort behov for å tenkte nytt og skape nye produkter og tjenester i sykehuset og i samhandling med primærhelsetjenesten med utgangspunkt i brukernes behov.

Innovasjon er nødvendig for å ta i bruk nyutviklet kunnskap og produkter i pasientbehandlingen.

Det skilles mellom produkt- og tjenesteinnovasjon, men kombinasjoner forekommer. Begge kan ha sin opprinnelse som forskningsbasert eller bruker- eller medarbeiderdrevet innovasjon, eller i forbindelse med medisinsk eller teknologisk utvikling.

Innovasjonsprosjekter

De siste årene har innovasjonsaktiviteten ved Sykehuset i Vestfold vært økende.

Målet med all innovasjon er å utvikle nye og bedre produkter og tjenester for morgendagens pasientbehandling. Det er et stort behov for å tenkte nytt og skape nye produkter og tjenester i sykehuset og i samarbeid med primærhelsetjenesten med utgangspunkt i brukernes behov. Her finner du en oversikt over noen av innovasjonsprosjektene ved Sykehuset i Vestfold:

Verdig vei videre - transport av psykisk ustabile i akutt krise

«Verdig vei videre» er et utviklings- og innovasjonsprosjekt ved Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark med mål om å forbedre transporttilbudet for psykisk ustabile pasienter i akutt krise. Vi ønsker å tilby våre pasienter en verdig og faglig god, prehospital tjeneste med hensiktsmessig bruk av politi som bistand.

Les mer om prosjektet her

Design av rehabiliteringstilbud til kreftpasienter

Kysthospitalet i Stavern har tatt i bruk tjenestedesign for utvikling av rehabiliteringstilbudet til lymfekreftpasienter.

Kysthospitalet ønsker at pasienter skal være direkte involvert som premissgiver for struktur og innhold ved utvikling av helsetjenestene ved sykehuset.

Vi har gjennomført et pilot-prosjekt med tjenestedesignmetodikk. Tjenestedesign dreier seg om å skape gode og helhetlige opplevelser ved å sette brukeren i sentrum. Ved å ta i bruk nye metoder og verktøy ønsket Kysthospitalet å få bedre innsikt i brukernes behov, og integrere disse i utvikling og forbedring av behandlingslinjene. I prosjektet ble design-kompetanse tilført for å sikre en systematisk og ”brukerdrevet” tilnærming allerede i idé-fasen. Resultatet av prosjektet ble ett enda bedre rehabiliteringstilbud til lymfekreftpasienter ved Kysthospitalet.

Midler ble tilført pilot-prosjektet gjennom Design Pilot i regi av Norsk Designråd. Design Pilot er en del av regjeringens nye Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Programmet skal bidra til å introdusere og evaluere nye metoder for designdrevet innovasjon i private og offentlige virksomheter som ønsker å investere i større brukerforståelse og systematikk allerede i idé-fasen i et innovasjonsprosjekt.

  

Les mer

Mer om prosjektet på Norsk Designråd sine nettsider

Kontaktinformasjon

Rikke Aune Asbjørnsen

Prosjektledelse

Prosjekteier: Kysthospitalet, Sykehuset i Vestfold
Prosjektkoordinator: Rikke Aune Asbjørnsen, Sykehuset i Vestfold

Samarbeidspartnere:

Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset i Vestfold (Kysthospitalet)
Fastleger i Vestfold
Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus
Kreftforeningen
Livework
Norsk Designråd

Urinprøvetaking i rusbehandling (URUS)

Innovasjonsprosjektet ”Urinprøvetaking i rusbehandling (URUS)” er et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Sørøst-Norge og Klinikk psykisk helse og rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold, som skal utvikle en ny, enkel og sikker metode for urinprøvetaking i rusbehandling uten behov for tilsyn.

Prosjektet skal ta i bruk moderne teknologi for å legge til rette for en mer verdig prøvetakingssituasjon både for klienter og ansatte i forbindelse rusbehandling, og har som ambisjon å innføre en ny gullstandard i norsk helsevesen. Ved hjelp av mikro- og nanoteknologi og DNA-markører skal det ikke lengre være nødvendig å avgi prøven under tilsyn. DNA-markører skal sammen med urinprøven gi en sikker identifikasjon av personen som har avlagt urinprøven.

Den nye metoden kan bidra til bedre behandling, mer effektiv ressursbruk, økt kvalitet og pasientsikkerhet gjennom bedre samhandling mellom de ulike aktørene - pasient, pårørende og helsepersonell.

Innovasjonsprosjektet startet allerede i 2015 med innovasjonsmidler fra Innomed og interne finansiering fra Sykehuset i Vestfold.

Kontaktperson:

Øyvind Børresen

Prosjektledelse:

Prosjekteier: Finn Hall, Sykehuset i Vestfold

Samarbeidspartnere

Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold
Høgskolen i Sør-Øst Norge
Innomed

Happy Rehab - borte bra men hjemme best

I løpet at et år er mellom 40 og 50 barn med cerebral parese (CP) inne til rehabilitering ved Kysthospitalet. Et nytt innovasjonsprosjekt skal teste ut om deler av denne rehabiliteringen i stedet kan skje hjemme ved hjelp av et nytt, interaktivt hjelpemiddel.

Prosjektet har fått tildelt midler fra Helse Sør-Øst og går ut på å innføre en ny behandlingsmetode ved bruk av et nytt hjelpemiddel “Happy Rehab” til trening og stimulering av barn med nedsatt fysisk funksjonsnivå som ved cerebral parese (CP). Ved hjelp av interaktive øvelser kan barnet trene balanse, leddbevegelighet og motorikk. “Happy Rehab” innstilles og tilpasses den enkelte brukers behov. Øvelsene styres gjennom spill som kan øke motivasjon for fysisk og kognitiv trening, og egentrening også i kommunen og / eller hjemmet etter rehabiliteringsoppholdet. Teknologien har positive forskningsresultater og er en del av hjelpemiddeldatabasen. Prosjektet starter høsten 2016.

Bilde av spillet


Kontaktperson

Helena Paulsson Nilsen

Prosjektledelse

Prosjekteier: Sykehuset i Vestfold
Prosjektleder: Helena Paulsson Nilsen, Sykehuset i Vestfold

Samarbeidspartnere

Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sykehuset i Vestfold (Kysthospitalet)
Oslo Universitetssykehus
Haukeland Universitetssykehus
Habiliteringstjenesten i Vestfold, Buskerud og Østfold
Kommunale aktører i pasientens hjemkommune
Innovaid AS

Ny ernæringspumpe endret hverdagen til Mattias (13)

Mange sondebrukere sliter med dårlig toleranse av syntetisk sondemat. Sykehuset i Vestfold har deltatt i et innovasjonsprosjekt hvor en ny ernæringspumpe ble utviklet og testet på pasienter med ernæringssonde. Den nyutviklede ernæringspumpen gjorde det mulig for disse pasientene å innta naturlig moset mat. Prosjektet har blant annet mottatt støtte fra Innovasjon Norge og Helse Sør-Øst.

Overlege Svend Andersen, diabetessykepleier Signe Aasnæs Kjær (til høyre) og pediatrisk sykepleier Hilde Holmsen
Overlege Svend Andersen, diabetessykepleier Signe Aasnæs Kjær (til høyre) og pediatrisk sykepleier Hilde Holmsen


Overlege Svend Andersen, diabetessykepleier Signe Aasnæs Kjær (til høyre) og pediatrisk sykepleier Hilde Holmsen har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne som har testet den nyutviklede ernæringspumpen. – Det handler om å normalisere livet til mennesker med et handikap, sier Andersen.

– Det hele startet med at Mattias reagerte kraftig på sondematen han fikk. Han fikk forstoppelse og kastet opp etter hvert måltid. Vi måtte sitte med en bolle foran ham hver gang han fikk mat, forteller mamma Peichi og pappa Bjørnar Sjursen.

Den nyutviklede ernæringspumpen administrerer den på forhånd ferdig mosete maten gjennom sonden og inn i magesekken via knappen på magen.

Kan revolusjonere sondebruken

– Vi får stadig spørsmål om når pumpen kommer på markedet, sier overlege ved Sykehuset i Vestfold, Svend Andersen.

Han var ikke sen om å si ja til å bli med på prosjektet da Bjørnar Sjursen tok kontakt for å få hjelp til å teste ut pumpen. 

– Dette er et svært spennende prosjekt som kan revolusjonere sondebruken i hele verden. Ikke bare kan det få store økonomiske konsekvenser for samfunnet fordi man slipper å kjøpe dyr, kommersiell sondemat, det betyr også at mange pasienter kan få en betydelig bedre hverdag, sier han. 

– Resultatene så langt er lovende, men vi må gjennomføre flere studier for å vite mer om forskjellene på ulike typer mat, sier overlege Svend Andersen.

Men viktigst av alt – pumpen har ført til at Mattias og andre sondebrukere kan få en ny og bedre hverdag.

(Denne artikkelen er tidligere publisert i rapporten: Forskning og innovasjon til pasientenes beste - nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten)

Kontaktperson

Svend Andersen

Samarbeidspartnere

Sykehuset i Vestfold
Matiias AS

Pasientforløp for palliative kreftpasienter

Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Målet med prosjektet er å forbedre og kvalitetssikre pasientforløpet til de palliative kreftpasientene ved SiV.

Gå til mer informasjon om forbedringsprosjektet

Sosial robot i språkopplæring for barn med autisme

Ved Glenne regionale senter for autisme i Borre, som er organisert i SiV under Klinikk psykisk helse og rusbehandling, ønsker et team fagfolk å teste ut sosial robot i språkopplæringen for barn med autisme. Prosjektet skal teste ut om en sosial robot bidrar til å øke motivasjonen og progresjonen i språkopplæringen.

Anders Johansen og roboten
Anders Johansen og roboten

Prosjektleder Anders Johansen, som også er leder av den regionale kompetansetjenesten for Helse Sør-Øst ved Glenne, forklarer at bruk av robotteknologi er tenkt som et supplement i språkopplæringen som tilbys ved Glenne.

– Robotens utseende og vesen er godt tilpasset barn og vi håper en slik robot vil øke barnas motivasjon og gi raskere læring for barn med autisme. Noen av disse barna viser motivasjonsvansker og er sensitive overfor respons fra pedagog eller trener under språkopplæringen, forklarer Johansen.

Han viser til at bruk av sosiale roboter i opplæring og ferdighetstrening for barn og unge med autisme øker internasjonalt. Teknologien i roboten ved navn «Romibo» er spesielt tilrettelagt for bruk i språkopplæring og roboten vil formidle oppgaver til barnet og bekrefte og anerkjenne barnet når det responderer riktig.

– Glenne med sin funksjon som regional kompetansetjeneste for Helse Sør-Øst ønsker å bidra i utprøving av ny og innovativ teknologi. Løsningen med «Romibo» skal prøves ut i barnas naturlige opplæringsmiljø i barnehager under veiledning fra Glenne. Opplæringsprogrammene skreddersys for hvert enkelt barn og roboten styres av pedagogen gjennom en app på Ipad, sier Johansen.

Pilotprosjektet finansieres blant annet med innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst og støttes av forsknings- og innovasjonsenheten ved SiV.

Johansen er forberedt på kritiske spørsmål som: Er det riktig å lure barna med en fiktiv figur?

– Bruk av roboten bygger på samme prinsipper som hånddukker og ulike rollefigurer som brukes i tradisjonell pedagogikk i dag. Vi tenker at roboten kan være mer fascinerende enn pedagogen for enkelte barn med autisme og at de muligens vil respondere raskere. Men, det er dette vi vil teste ut, om robotløsningen bidrar til å øke barnas motivasjon, respons og progresjon i språkopplæringen. I tillegg ønsker vi å finne ut om den sosiale roboten fører til arbeidsbesparelse og enklere håndtering av utfordringer som kan oppstå i språktrening med barn med autisme, sier Johansen.

Prosjektleder/kontaktperson:

Anders Johansen

Samarbeidspartnere: 

Glenne regionale senter for autisme, SiV, samarbeider med Horten kommune, Innovatoriet ved Høgskolen i Sørøst – Norge (Bakkenteigen) og Autismeforeningen i Vestfold.

Veiledet internetterapi for alkoholmisbruk – eMestring alkohol

Prosjektet med veiledet internetterapi for alkoholmisbruk – eMestring Alkohol – er en del av et større satsingsområde innen terapeutisk bruk av Internett ved SiV. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med avdeling for rusbehandling ved Helse Bergen.

Arne Repål, spesialrådgiver ved klinikk psykisk helse og rusbehandling ved SiV, leder prosjektet. Repål er psykolog og forfatter av flere fagbøker og vil prøve ut veiledet internettbehandling for en gruppe pasienter som ellers ikke ville oppsøkt hjelp for drikkemønsteret sitt.

Repål forklarer prosjektet: 

– Vi snakker ikke her om tung alkoholisme, men om pasienter som fra før har en diagnose og i tillegg et drikkemønster som har kommet litt ut av kontroll. For denne gruppen kan internettbasert behandling være til hjelp hvor de kan jobbe med dette selv hjemme og har mulighet for kontakt med e-terapeut for spørsmål og råd via eget meldesystem eller telefon. Målet er å kunne tilby rask tilgang til effektiv behandling på en ikke-moraliserende måte for pasienter med mildere til moderate alkoholproblemer, sier Repål. 

Repål er klar over at e-terapi er blitt møtt med faglig skepsis hvor noen behandlere mener psykoterapi må foregå ansikt til ansikt mellom terapeut og pasient.

Repål forsvarer likevel ideen om internettbasert terapi og mener dette vil være til hjelp for én gruppe pasienter. Han viser til at eMestring bygger på kunnskapsbaserte behandlingsmetoder anbefalt i nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

– Studier har vist at veiledet internettbehandling kan ha like god effekt som ansikt til ansikt-terapi. Målet med et slikt lavterskeltilbud er å nå pasienter med angst og depresjon som i tillegg har et forhøyet alkoholforbruk og som selv ikke vil finne det rimelig å oppsøke et behandlingstilbud i form av en tradisjonell ruspoliklinikk, sier Repål.

– Drikkemønsteret kan stå i fare for å bli et problem i seg selv eller bidra til å opprettholde andre psykiske og somatiske lidelser. Etter vår oppfatning vil internetterapi redusere ventetider og gi økt kapasitetsutnyttelse gjennom at en e-terapeut kan behandle opptil ti pasienter per dag, fortsetter Repål.

Innovasjonsmidlene prosjektet har mottatt fra Helse Sør-Øst skal brukes til å tilpasse programmet en digital plattform, hvor også filmsnutter skal på plass, og opplæring av e-terapeuter. 

Prosjektleder/kontaktperson:

Arne Repål

Samarbeidspartnere:

Helse Bergen




Om innovasjon


Jeg har en ide!

Hva er innovasjon?

Innovasjon er en ny eller forbedret tjeneste, produkt, prosess eller organisasjonsform som tas i bruk og gir økt verdi. Med økt verdi menes mer effektive tjenester, økt kvalitet for brukere, kostnadseffektivitet, bedre livskvalitet og økt samhandling.

Forskning og innovasjon ved sykehuset skal være av god kvalitet, pasientnær, nyttig og etisk forsvarlig. Samarbeid med industrien skal foregå i åpne og ryddige former.

Finansiering

Økonomisk støtte til innovasjon kan søkes om gjennom eksterne finansieringskilder.

Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF lyser ut innovasjonsmidler to ganger i året.
Se mer informasjon om innovasjonsmidler på nettsidene til Helse Sør-Øst

Forskningsrådet

Man kan søke om midler til innovasjonsprosjekter fra Norges forskningsråd.
Se mer informasjon på Norges forskningsråd

InnoMed

Man kan søke om midler til innovasjonsprosjekter fra InnoMed.
Se mer informasjon på InnoMed sine nettsider

Norsk Designråd

Man kan søke om midler til innovasjonsprosjekter fra Norsk Designråd.
Se mer informasjon på Norsk Designråd sine nettsider

Samarbeidspartnere - innovasjon

Inven2